Dette er en levende fortelling om barnevandringene på Sørlandet på 1800-tallet. Tabita vokser opp på en av de fattige gårdene, og den vanskelige økonomiske situasjonen tvinger henne til å bli barnevandrer, i likhet med mange andre barn i Sør-Norge på den tiden. Etter en lang vandring kommer Tabita til en stor gård hvor hun får arbeid og kan spise seg mett hver dag. Her opplever hun en større frihet og selvstendighet, men samtidig erfarer hun hvordan hun som ung kvinne er prisgitt de etablerte maktforholdene, og hun føler et gryende opprør. Hun trekkes også mellom livet på den nye gården og livet der hjemme, og hennes uvisse opprinnelse spøker i bakgrunnen. Leserne setter stor pris på Cecilie Lønns fortellinger. De berører gjerne store temaer som fellesskap, identitet, mellommenneskelige relasjoner, kulturelle møter og kontraster mellom fattig og rik, men hun har også et blikk for de små tingene i livet. I et rikt språk mettet med bilder og metaforer følger vi her Tabitas vandring og ut
