Henry bor alene i leiligheten han vokste opp i. Dagene bruker han til å vandre rundt Østensjøvannet med fotoapparat og kikkert rundt halsen. Slik gir han inntrykk av å være en ganske alminnelig fuglekikker. Men det underet han tålmodig står og ser etter, er ei jente ved navn Regine. Et annet sted i nabolaget legger Elisabeth epler på peisen for å få eplelukt i rommet, og tenner lys i vinduskarmen for å hilse datteren sin velkommen inn om kvelden. Elisabeth har et vakkert hjem, en kjæreste som gir seg hen og et arbeid hun går opp i. Men først og fremst har hun datteren Regine. Henry og Elisabeth har ingenting med hverandre å gjøre. Skritt for skritt og i dypeste hemmelighet gjør likevel den ene seg kjent i den andres verden.
