Vi er våre relasjoner er en svært velskrevet bok som løfter frem kunnskapen om hvordan alvorlige følelsesmessige brudd i den tidlige omsorgen påvirker den individuelle utviklingen. Menneskelivet begynner med tilknytningen, det sterke følelsesmessige båndet som barnet knytter til sine omsorgsgivere. Det medfødte tilknytningssystemet skal sikre barnets fysiske og psykiske overlevelse i en farefull verden. Men hva skjer dersom det er forelderen som skremmer barnet eller på annen måte svikter? Da oppstår det et uutholdelig “biologisk paradoks”: Den som skal beskytte barnet blir selv en kilde til frykt. Barnet fanges mellom motstridende og samtidige impulser om både å nærme seg og å trekke seg unna forelderen og tilknytningsatferden desorganiseres. John Bowlby, tilknytningsteoriens grunnlegger, formulerte det slik i et brev til sin kone: De fleste mennesker forbinder redsel med å løpe vekk fra noe. Men det finnes en annen side ved dette. Vi løper TIL noen, som oftest en person … Boken presenterer sentrale trekk i moderne tilknytningsforskning med vekt på den desorganiserte tilknytningen, den mest alvorlige formen for utrygg tilknytning. Videre forklarer forfatteren hvordan traumer kan overføres mellom generasjoner, ikke bare gjennom direkte traumatisering, men også som følge av “skjulte forstyrrelser” i det følelsmessige samspillet mellom foreldre og barn. Den desorganiserte tilknytningen kaster lys over menneskets mest grunnleggende eksistensielle vilkår - hvor uendelig avhengig vi er av hverandre.
