Denne boka løfter fram viktige kvaliteter i veiledning på tvers av posisjoner, fag og profesjoner. Hva kan vi lære når veiledningsperspektivet er å være til gagn for NOE? For behovet for anerkjennelse, for emosjonell læring, for kvalitet i veiledningsarbeidet og for historisk og didaktisk veiledningsforståelse? Hva kan vi lære når veiledningsperspektivet er å være til gagn for NOEN? For en som sliter med uønsket atferd, en som er avhengig av å kommunisere her og nå, en som trenger noe ekstra i sin opplæringssituasjon og for den nyutdannede læreren? Hvordan skal vi forholde oss til ekspertrollen? Kan vi vite for mye? Hva er veiledning ? Hvordan ser vi på disse «noen» som veiledning skal være godt for: Er de barn, elever og mennesker eller uvitende og avvikere med en diagnose som kommer først? De 12 artiklene i boka har sitt utspring i den nasjonale veiledningskonferansen i Tromsø høsten 2007. Her ble kvalitet i veiledningssammenheng løftet fram og nyere veiledningsforskning fra ulike relasjonsutdanninger og profesjoner belyst. Boka viser hvordan veiledningens ulike kontekster kan kaste lys over det som kan gjenkjennes i all veiledningsvirksomhet. Den er skrevet for studenter i videreutdanning på mastergradsnivå innenfor pedagogikk, helse og ledelse.
