Hvert dikt i denne boka skildrer et fotografi; ofte fra en anerkjent kunstner, men like gjerne amatørbilder. Ofte er de hentet fra hukommelsen, men hvor pålitelig er den? Poetens blikk går tett på bildene, hun skildrer sanselig og direkte og lar oss ane forholdene mellom det som er synlig og det som er skjult. Her fins bilder av Francesca Woodman, den bemerkelsesverdige amerikanske fotografen som døde i en alder av 23 år, og av den franske mesteren Henri Cartier-Bresson som ble nesten 96 år. Hos begge finnes følelsen av menneskelig sårbarhet og at det haster med å få dokumentert nettopp dette motivet. Jane Evelyn Atwood er representert med sine bilder av kvinner i fengsel der ingenting haster. I tjekkiske Jitka Hanzlovas bilder av gjennomlyst skog oppheves tida, det gjør den også i Josef Sudeks bilder som er så klare at det hverdagslige blir mystisk. Fra amerikanske Gertrude Kasebier som var tidlig ute med å dokumentere moderskapet og idianernes skjebne, til palestinske Ahlam Shibli so