“Jostein og jeg med vår lille gutt, sammen foran billedveggen, skolens hukommelse. Det vi så, var fortellingen om et land i forandring og strukturer som likevel forble de samme. Det var ikke noe nytt at Tøyen var for de fattige og utsatte. Det hadde vært sånn i over hundre år. Ansiktene skiftet, men fattigdommen forble på Tøyen. Vi så også en annen fortelling, om verden utenfor, kriser og kriger som hadde avsatt seg i disse klassebildene lik årringer i et tre. Hit hadde mennesker funnet veien fra Vietnam, Chile, Bosnia, Aserbajdsjan. Det var hit de kom. Tøyen var Norges kontaktflate mot verden. Og hit var altså også vi kommet - ikke fra Pakistan eller Somalia eller Irak, men fra Vennesla og Kristiansand. Perspektivet dette åpnet i oss. Hadde vi en plass i denne fortellingen? Hadde vår sønn en plass?““Tøyeneffekten” handler om en bydel i Oslo, og den handler om en familie, Mona, Jostein og sønnen deres Kalle. Etter at de flyttet til Tøyen for snart et tiår siden, startet de en nabolagskafé for å bygge fellesskap i det som den gang fremdeles var landets mest beryktede bydel. Rundt kaféen oppsto et nettverk av naboer, folk av vidt forskjellig kultur og i alle aldre, som hjalp hverandre og tok vare på nærmiljøet sitt.Men er Tøyen blitt det stedet de så for seg? Hva skjedde med det åpne og rause nabolaget hvor det var plass til alle? Jostein har mistet gnisten, de samlende evnene hans og det brennende engasjementet for fellesskapet forvitrer. Mona spør seg om sønnen betaler en høy pris for valgene deres og kjenner på en hemmelig lengsel bort fra det hele. Når Jostein ikke kommer hjem fra en reise til København, blir situasjonen akutt, og gjennom et intenst døgn følger romanen Mona alene mellom oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær.“Tøyeneffekten” er en samtidsnær og undersøkende roman om et beboerinitiativ, om å finne et feste for kjærligheten utenfor den lukkede familiesfæren og om tro og tvil på kraften i felleskapet.
