Vårt Land 12. Oktober 2011: .Figenschou er ærlig og usminket i sitt oppgjør med seg selv. Hun kjenner aldringen komme, og dødsangsten er henne ingen lunde fremmed. Hun føler at ulike grensevakter har holdt henne tilbake på sin vei gjennom livet. Hun skriver veldig levende og lekent, og er full av språklige innertiere. Boken hennes er sjangerover- skridende og faller som sådan mellom flere stoler. Men hvem har sagt at lykken er å havne i en stol? Å gi ut en bok om seg selv på eget forlag, en påkostet og lekker sak full av fantastiske natur- bilder, må være et bra spark til disse grensevaktene, eller voktere av Janteloven, som mange kaller dem..
