Da Norsk Teknisk Museum skulle opprettes i 1914 var det lett å få øye på teknikkens nytte. Men at teknikk også var kultur og kunne plasseres på museum var mer omstridt. Teknologien var jo fremtiden, på museer drev man med fortiden. Forfatterne av Nytte og dannelse viser hvilke ideer, interesser og profesjoner som stod bak oppbyggingen av Norsk Teknisk Museum, og de viser hvordan legitimeringen for teknikk på museet har endret seg over tid. Før kunne man invitere publikum for å beskue hvordan symaskiner så ut innenfra, man kunne dele den lille motoren i to og gi publikum en erkjennelse av at de så inn i et lite mirakel. Etter hvert var det langt fra tilstrekkelig, publikum skulle selv være del av den teknologien som ble vist og de kunne til og med komme til museet med en kritisk innstilling. I Nytte og dannelse blir det tydelig at museet speiler nordmenn og europeeres skiftende syn på teknologi, men også at det har formet hvordan vi som publikum har sett på den teknologien vi har omgitt
