Strykere, blåsere og blå tønner: dikt (Halvard Foynes): Poetisk refleksjon, visuell konkresjon«Disen fra kroppen når den svetter/ i snøen: skyer av destillert vann som stiger opp i lufta/ og omdannes til kommende snøbyger.»Å oppskalere detaljen via ordets optikk og la den bli en del av en større helhet, er et viktig formende grep i Halvard Foynes’ lyrikk. Å se det eksotiske i det nære er en tilnærming til lyrisk praksis som heller ikke er fremmed for opphavsmannen til strofen over. I diktsyklusen «Tolkninger» lar poeten ordet tidvis nærme seg grensen til det uavklarte og ukjente, mens han i andre dikt viser tiltro til den åpne, konkrete setningen - som i det varme portrettet av skulptøren og maleren Alberto Giacometti. Her finnes en aksept for menneskets lodd, en fascinasjon for naturens prakt, men en følelse av avmakt i møte med en planet i ubalanse. Det som gjennomsyrer samlingen er i siste instans troen på en type poetisk realisme der metafysiske øvelser hører fortiden til. “Styrken ved Halvard Foynes’ dikt ligger for meg i hans evne til å finne overraskende sammenstillinger av ord som åpner for sansninger og syn som jeg ellers ikke besitter. Klok refleksjon sammen med språklig nyskaping gir gjenklang i leserens sinn, slik god poesi skal.“Finn Stenstad, Tønsbergs Blad"Som alltid hos Foynes er det store sprang i tid og rom, ofte uttrykt gjennom ei dobbeleksponering i biletbruken, uventa assosiasjonar, minneglimt og eit sterkt medvit om eksistensens grunnvilkår. (…) Halvard Foynes har ein liten, men trufast krins av lesarar. Han burde få fleire, for han er av dei fremste nolevande lyrikarane her til lands.“Oddmund Hagen, Dag og Tid
