Sju mann av Dag Skogheim er sju fortellinger om sju ulike livsløp - der utgangspunktet var noenlunde det samme… .Det var ikke noe som tydet på at mannen ved det store bordet var gal. Han gikk og satt som en gammel mann, tung i bevegelsene, men han var av utseende slett ikke gammel, tvert imot. Han satt der med et stort ullteppe rundt seg og var naken under. Ansiktet uttrykte lidelse, pusten gikk tung og hivende, noe feilte ham åpenbart. . Trenger du hjelp? spurte jeg. Han så på meg. . Tro ikke jeg er gal, svarte han. . Jeg vet jeg er i mitt eget hus, jeg vet det regner og er en ufyselig novemberdag, jeg vet at året er 1944, at månen er i ne, men samtidig er jeg Martin Luther i Eisleben, på hans siste dag, i februar 1546. Han er nå i ferd med å dø av en degenerasjon i hjertemuskulaturen. Kom tilbake om et par timer så skal vi se på notene. Han så mildt, men bestemt på meg. Jeg gikk..Gjennom sju ulike fortellinger presenterer Dag Skogheim oss for en mann ved navn Peter Lundahl, eller snarere for sju forskjellige menn med samme navn. Fødselsdata og detaljer fra barndom og oppvekst går igjen i alle historiene, men livsløpene til disse mennene er helt ulike. Ofte er det tilfeldighetene som får en avgjørende betydning for hvordan livet arter seg, vel så mye som oppvekstvilkårene. I en historie er Lundahl selv fortelleren, en 93-årig lærer, et annet sted berettes det om “dødsrytteren” Lundahl, som døde ung under et farlig stunt på et tivoli der han jobbet. De ulike historiene knyttes sammen på overraskende vis gjennom minnene fra barndommen, som gradvis gir leseren et sammensatt bakteppe. Dag Skogheim har en egen evne til å bruke og flette sammen historiske fakta og muntlige beretninger.Dag Skogheim (f. 1928) har siden debuten i 1970 utgitt mer enn tretti verk: romaner, diktsamlinger, biografiske verk og essay. I sine skjønnlitterære verk så vel som i sakprosaen, har Skogheim undersøkt spennet mellom det individuelle og det allmenne, mellom liv og viten, kropp og kunnskap. Samlet uttrykker hele forfatterskapet en kompromissløs motstand mot ydmykelse av enkeltindividet. Sentralt blant de skjønnlitterære arbeidene står de fire romanene i den såkalte Sulis- Valby-kvartettet, opprinnelig utgitt mellom 1980 og 1986. Skogheims sakprosa omfatter blant annet biografiske arbeider om kvinner i arbeiderbevegelsen, og flere bøker har tuberkulose som tema. For boka Sanatorieliv: Fra tuberkulosens kulturhistorie (2001) ble Skogheim tildelt Sverre Steen-prisen 2002, og Havmannprisen. Den forrige romanen hans, Erindringer om Thorvald fra 2002, ble mottatt med jubel fra lesere såvel som kritikere Sagt om Erindringer om Thorvald (2002):“Erindringsroman av europeisk format som rommer alt hva hjertet begjærer.“Cathrine Krøger, Dagbladet “Det er en fornøyelse å lese denne romanen (…) Skogheim byr på farger og fragrans og frodighet oglivsglede, og et minneverdig kobbel småbyoriginaler av klasse, med hamsunske over- og undertoner.“Per Egil Hegge, Aftenposten"Skogheim beskriver en kjærlighetskraft så sterk at den gjør utslag på Richters skala.“Jan-Erik Østlie, Ny Tid"I det heile er det ein roman som er fylt til brestepunktet av stemningar, bygd opp om presise detaljar som vitnar om stor kunnskap om tida og miljøet. Dag Skogheim veit kva han skriv om, og han fortener ein stor lesarkrins.“Herbjørn Sørebø, Dag og Tid"En av de beste romaner jeg har lest i år.“Trond Davidsen, Bergensavisen
