Lillian Ueland døde av kreft i 2015, hun ble 47 år gammel. I denne boken forteller foreldrene Laila og Tarald om sine erfaringer med å være pårørende i seks år. De snakker nakent og ærlig om sorgen - både den som meldte seg idet kreftdiagnosen ble gitt, og den de har levd med etter at datteren døde. «Selvfølgelig vil jeg leve» er en beretning om fortvilelse og tap, men også om sterk vilje til å gripe de øyeblikk av mening og glede livet gir, uansett hvilken fase man er i. I boken reflekterer foreldre, venner og Lillian selv rundt sykdommen og livets slutt. I tillegg har flere fagfolk med bred erfaring fra behandling av kreftpasienter bidratt i intervjus form. Deres innspill gir leseren verdifull innsikt i hva dagens behandlingsapparat kan bety for kropp og sjel i en tung sykdomsprosess. Lillian sin stemme kommer frem i boken gjennom dikt hun skrev. Boken er vakkert illustrert med bilder av fotograf Atle Helland.
