Poesi om havet handler om reisen på havet fysisk og psykisk. Den ytre og indre reisen. Inni mørket/dypet av meg selv til stillheten, takknemligheten og evigheten.Følelsen av Guds nærvær på havet. De fleste diktene i denne boken kom til meg som en kanalisering. Det føltes som om jeg åpnet opp for kraften og samarbeidet med den. Ordene fikk en annen tyngde. Det var healing på et dypere plan. Når havet blåste opp til storm kjente jeg på tankene, uroen, indre spenninger. Dette var noe jeg måtte gripe tak i og finne den indre årsaken. Når sjøen på nytt stilnet finner jeg fred inni meg. Jeg viser meg som den jeg er.Når himmelen speiler seg i sjøen finner jeg ro i sjelen. - Elisabeth Stormark