Pasjonsfrukt (Karel Glastra van Loon): “Pasjonsfrukt” er dramatisk og medrivende, med en handling som hele veien tar nye og overrumplende vendinger. Armin og Ellen ønsker seg barn, men legen forteller Armin at han er steril og alltid har vært det. Armin protesterer. Han har jo et barn. Sønnen Bo, nå fjorten år gammel, som han har fått med Monika. Hun døde fra ham og nå har han funnet seg en ny kvinne, Ellen, og de to ønsker seg et barn sammen. Han er altså ikke Bos far? Armin må gå tilbake i livet sitt, tenke igjennom alt han hadde sammen med Monika, forsøke å gjette hvilken hemmelighet hun hadde båret på gjennom alle deres gode år. Det blir en smertefull og følelsesladet jakt, til tider spennende som i en thriller, men ikke uten sine muntre sider. Armin forsøker å tvinge frem bilder av Monika i seng med en annen mann i den perioden han selv hadde førsteretten på henne. Han ser ingen slike bilder. Han oppsøker mannlige venner fra den tiden, stirrer intenst på ansiktstrekk for å finne likheter til Bo. Men Bo ligner ikke på noen andre enn sine foreldre, det vil si Monika og - ja, Armin.“With the support of the Culture 2000 programme of the European Union.”
