“Jeg kom over de lange myrene i skumringen, og da jeg begynte å ta meg nedover mot Veggli, så jeg taket på hytta inne mellom dvergbjerkene.” Slik åpner Natten drømmer om dagen, som handler om vandreren Sune fra Skogen. Han bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder ut mot kysten av Vestfold, eller tar seg inn på den måten han liker best: Med nøkkelen som ligger under hellen. Han stjeler provianten og flanellskjorta som henger på knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Og når han sitter og leser i hytteboka om kvelden, lever han seg inn i menneskene som eier stedet. Ja, han kan bli arkitekten som skuer utover sitt hytterike, eller enken som tusler ensom rundt. Sune er en drømmer som har forlatt noen unger og helst vil være alene, men han blir stadig trukket inn i nettverket av andre likesinnede. De ligger på hytter ved sjøen, eller bor på en nedlagt skole på en øy. De er gamle hippier, utbrytere og småkriminelle, et samfunn utenfor samfunnet. Her trikses og deales det, men her tar man også vare på hverandre , og har ekspertise som f.eks. hvordan gjøre enkle operasjoner på dem som ikke har opphold i landet. En dag kommer en ung asiatisk kvinne gående rett ut av skogen, med blodige hender. Sune spør ikke hva hun har gjort, men gir henne husly og mat. Han vil overgi henne til andre folk, men hun limer seg fast på ham. Så blir de to som går. Han først, og hun etter. Ingvar Ambjørnsens nye bok er en nesten klassisk vandrer-roman fra det moderne Norge. Det er en varm og generøs fortelling, med flotte naturskildringer, og den tegner et frodig bilde av miljøer og mennesker det ikke skrives så mye om. Men som kanskje lever og blomstrer der vi minst aner det.Les mer om boka her.
