Av og til mister vi troen og håpet. Det er som om Gud er borte. Bibelen tegner et gudsbilde som takler smerten som livet kan påføre oss, et bilde av Gud som tåler livets realiteter og som overlever døden. Dette gudsbilde er som et stort mosaikk. Enkeltbiter gir kanskje ikke mening, ja de kan være direkte stygge og oppleves verdiløse. Noen brikker mangler kanskje også. Men når vi tar noen steg tilbake, kan vi likevel få øye på noe av storheten. Denne boken prøver å sette noen brikker på plass, slik at Gud kan bli litt mer synlig. Derfor er dette en bok om håp. Stillhet er integrert i naturens rytme. Det er i vinterens tysthet at røttene vokser nedover og blir sterkere. Tidlig på våren blir kornet lagt i jorden for å dø. Og dette er den ultimate stillhet. Men denne «døden» er en forutsetning for at det skal begynne å spire av liv. For mot slutten av våren begynner festen, en fest som går gjennom sommeren, helt til høsten begynner med alle sine farger og nyanser. Da kan vi høste fra jorde
