«Jeg vet at folk bekymrer seg for oss. Men følelsen, vår følelse av oss selv, hvem bekymrer seg for den?» Fra en fengselscelle forteller en berbisk kvinne om sitt liv. Hun sitter igjen med fragmenter av fortellinger og bruddstykker av et morsmål som gradvis er blitt erstattet av den gamle kolonimaktens språk. Hun forteller om den gangen hun kom til Frank.rike, der hun i møte med en ny verden, gradvis mistet kontakten med sine røtter, og der hun måtte finne seg i å bli - redusert til merkelappen «muslim» - en tom betegnelse for alle «de andre». Med poetisk kraft og politisk brodd reflekterer forfatteren over eget opphav samtidig som hun gir et nyansert bilde av islam og kolonialismens brutale ringvirkninger.
