Mennesket M: roman (Lise Männikkö): “Jeg har ikke noe dukkehus, bare et hus på en øy der jeg og dukkene mine bodde sammen. Jeg hadde ikke bodd der så lenge, det var en slags pensjonistbolig for meg, jeg gikk av med pensjon fra et annet hus om jeg ikke ville være i lenger. Nå står huset alene igjen der ute på pynten, det fikk ikke engang vite hvor det ble av meg. Jeg skulle ha vært der ute, klappet det og fortalt at jeg er et sted der de tar vare på meg.”
