Legen før og nå består av tre omfangsrike essays: Medisin fra religion til vitenskap og humanisme, Legen i litteraturen, Legen som forbryter. I det første essayet tar forfatteren for seg legens religiøse, vitenskapelige og humanistiske historie, fra Hippokrates’ berømte utsagn: “Og den fremmede som kommer til byen, som ingen kjenner og som ingen penger har, han skal det tas godt vare på og han skal behandles gratis”, til pasientbegrepet i lys av vår tids etiske og økonomiske betraktninger. I det andre essayet gjenspeiles litteraturens behandling av legen, der rekken av forfattere som har sine skråblikk på legen er lang: Ibsen, Celine, Camus, Bjørnson, Flaubert, Tsjekhov, Dostojevskij … Legen som forbryter består av to deler: Legen uten barmhjertighet, tar utgangspunkt i Karl Brandt, eminensen av tysk medisin under den andre verdenskrig, som også beordret massemordene (72 273) på barn og voksne som var funksjonelt tilbakestående. I essayet om Josef Mengele - Forskeren som “übermensch” - belyses grunnlaget for denne dødsengelens eksperimentering med mennesker i Auschwitz.
