Aina Villanger skriver i denne samlingen fram en subjektiv og energisk skapelsesberetning. Språket er hjemmesnekra, unormert, muntlig, med røtter i Grenlandsområdet, og opptrer som en egen instans; et ru forteller en kjent historie på en organisk, kroppslig måte. Ord og setninger skytes ut og blir til bilder i et tredimensjonalt, visuelt og lydlig språk.
