“… Jeg bringer en vidunderlig hemmelighet med meg, skrev Mac Gee videre. - Hvilken? spurte Kanunga og denne gang vibrerte hans nesebor som et dyr som luktet blod. - En gammel formel fra Konfucius’ dage, fortsatte Mac Gee sin skrivning - og jorden som dreper. Det siste ordet skrev han med store bokstaver. Da kom det endelig glans i Kanungas blodtørstige fakirøyne.“Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
