- mars 2009 døde lyrikeren og multikunstneren Triztan Vindtorn. I sitt velskrevne, men viltre portrett av Norges eneste lyriker med slange-tights, løvemanke og samlemani, har Ida Marie Brown fanget poeten - nesten med hans egen penn. Hun tegner Vindtorn i regnbuens farger, med humor og dypt alvor. Akkurat slik vi kjente ham. Brown har en fortellerstemme som glir som hånd i hanske til Triztan Vindtorns egen frodige uttrykksform. Hun forteller om hans oppvekst i Drammen, hans familie, hans trang til å reise ut, og hans trang til å komme tilbake, alltid tilbake til Drammen. Brown presenterer lyrikken hans og mottakelsen av den. Hun viser frem den sære og originale og egosentriske Triztan Vindtorn, han som aldri kastet en faktura - selv om det ikke alltid var så lett å betale dem. For noen ganger falt han, andre ganger fløy han, men språkets utspente lerret lå hele tiden rett under Vindtorn som et sikkerhetsnett. Om “Jeg løper fra meg selv”:“Flott portrett av en fargerik figur. (…) Boka holder et høyt tempo i sin iver etter å sirkle inn Vindtorns personlighet. (…) Ordet “bevegelse” dukker stadig opp i de flotte, medrivende setningene Brown har fylt boka med. (…) Brown krydrer teksten sin med treffende, lyriske sitater, noe som understreker sammenhengen mellom liv og dikt. Hun skriver med innsikt om Vindtorns metode, hans seriøse lek med ord, evnen til å skape undring hos leseren. (…) Boka er blitt en fortelling verdig sitt vitale objekt.“Fredrik Wandrup, Dagbladet"Fint og nært om stor poet. (…) Naturligvis måtte en biografi om poeten Kjell Erik Larsen, alias Kjell Erik Vindtorn, alias Triztan Gyldenløwe Vindtorn, bli nesten like engasjerende vilter og “annerledes” som hovedpersonen selv. Litteraturviter Ida Marie Brown har kastet av seg akademikerspråk og tørr saklighet i dette herlige portrettet av Drammens store sønn. (…) Brown har stålkontroll på Vindtorn produksjon og lar talende diktlinjer veksle med hendelsesforløpet. Det gir en sterk og dynamisk effekt.“Arne Hugo Stølan, VG"Akrobatisk luftportrett av Vindtorn. (… ) Forfatteren velger portrettet som uttrykksform. Det gjør hun klokt i. Hun ordmaler poetens trekk med hans lettgjenkjennelige penselstrøk. (…) Med et bilderikt språk, til dels like hesblesende som dikterens rastløse jakt på den frie tanke og liv, levendegjør Ida Brown poetens svevende ferd i høyt tempo. (…) Det er befriende når hun bruker sin egen palett.“Hilde Diesen, Drammens Tidende (terningkast 5)”… Brown gjør det eneste rette. (…) kjører på i høyt tempo. Der Triztan løper foran, løper biografen etter. (…) Ida Marie Brown har skrevet en annerledesbiografi om en annerledespoet. Les den og få et portrett av Drammen med på kjøpet.“Heming Gujord, Bergens Tidende"Det er et godt og levende bilde som Ida Marie Brown tegner av Drammens store sønn. “Kjell Moe, Kulturspeilet