Nok en gang tar Inger Tragethon oss med på en spennende reise i Russlands indre. Denne gangen flyter elva Volga som den røde tråden gjennom boka - fra nord til sør. Skjønt hun starter vest og nord for Volgas utspring - først i Karelen, deretter på de eksotiske Solovetskij-øyene i Kvitsjøen, et øyrike med en historie så tragisk at det må en Gud til for at munkene der skal klare å bære byrden av minnene. Inger Tragethons tekst er mer billedrik enn de fleste fjernsynsdokumentarer. Hun skildrer et helt folks sammensatte sjel uten bruk av akademiske eller religiøse termer. I likhet med flere av de store russiske forfatterene benytter Tragethon seg av en realistisk fortellerteknikk, der beskrivelsen av menneskers ytre og detaljene i interiør, omgivelser og samtaler også formidler hvorfor folk handler som de gjør og tenker som de tenker. Når hun i tillegg følger flere lengre sidespor bakover, i Russlands dramatiske og blodige historie, blir denne boka reiseskildring på sitt beste. Den gjør leseren klokere, selv for lesere som ikke er førstereisfolk i det russiske samfunnet. Hele veien skinner Tragethons dype kjærlighet til Russland gjennom, men helt uten idylliserende romantisering. Gjestfriheten får naturligvis en stor plass. Men her er også mafia, det nye russiske samfunnets mange paradokser, tørre fakta og en smule irritasjon over ting som ikke fungerer. Det er de færreste forunt å kunne kopiere forfatterens ferd gjennom Russland. Men alle kan hente inspirasjon til å lete på egen hånd - og ganske visst er denne boka et overflødighetshorn der det er noe for alle med trang til å dra i østerled. Av Gro Holm, Nyhetsdirektør i NRK (tidligere Moskva- korrespondent og utenriksredaktør)
