“- Hva sier De? sa han hest. - Vil denne gode mannen henge meg? Er jeg ikke Norges minister og medlem av det internasjonale råd? - La oss ikke beskjeftige oss med digresjoner, avbrøt Fjeld ham kaldt. - Vi har kjensgjerningene midt inn på livet. Det må handles. - Ja, det må handles, gjentok ministeren mekanisk. - Hva sier han? spurte Zapata mistenksom. - Han mener at en million må være nok, svarte Fjeld på engelsk. - To millioner eller mannens liv!“Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
