Først 100 år etter at Roald Amundsen nådde Sørpolen ble ruta hans repetert. Meter for meter fulgte Stein P. Aasheim, Vegard Ulvang, Harald Dag Jølle og Jan-Gunnar Winther i pionerens gjenblåste skispor. 14. desember var målet - hundreårsdagen og jubileumsfeiring. Da sto Stoltenberg og ventet på Sørpolen. De greide det akkurat, med 13 minutters margin. Boka gir et usminket bilde av kappløpet for å holde tritt med Amundsen. Bedre enn noen er Stein P. Aasheim i stand til å sette ord på både gleder og lidelser underveis. For det gikk ikke som planlagt. «Jeg forsvant ned i en mørkekjeller jeg ikke visste fantes», skriver Aasheim. Da gjensto det fortsatt 400 km. «Det var langt mellom ytterpunktene, både fysisk og mentalt».Roald Amundsen hadde ført en hel nasjon bak lyset med å reise til Sørpolen i stedet for Nordpolen. Han måtte ganske enkelt lykkes. Med loggboka til Amundsen og de gamle dagbøkene som teltlektyre, kom jubileumsekspedisjonen tettere på Amundsen og hans menn enn noen tidligere har vært i stand til. De fire karene representerer bærebjelkene i norsk polartradisjon: skiferdighet, vitenskap og eventyrlyst. Samtalene i teltet gir et spennende utgangspunkt både for å trekke historiske linjer og for refleksjoner rundt polarområdenes betydning i dag.
