I mine drømmer åpnes hus!: fablisert møte mellom hjerneskade og hel (Magne Skåden): Dette er andre bok om kartarbeideren, den unge mannen som levde lukket inne i et hus. Huset hans bli imidlertid åpnet, og da han kom ut, var han vill og fant ikke fram i verden før han tilfeldigvis kom til det opplyste huset: Den gamle mannen der lærer ham å lage kart slik at han kan orientere seg i verden. han blir en kartarbeider som utvikler sine kart. Men gullsnormannen og hans like har sine levebrød av ville, og de legger kjelker i veien for kartabeideren. I denne boka er lederjenta sentral. Hun har observert et lukket hus og mener det må være noen innesperret i det. Hun tar initiativ til en husåpning. Vi får så følge husjenta i hennes første famlende steg i en verden utenfor det lukkede hus, en verden hun må lære og takle. Gullsnormannen og hans like vaker i bakgrunnen, men på den andre siden står låsesmedene, mikrofondamen og kamerammannen, samt menneskene. Sagt om boka: Dette er en beretning som beveger leseren, som holder han eller henne fast under vandringen gjennom et terreng som er ukjent, fremmedartet for de aller fleste. I perioder overveldes leseren av en ro eller uavvendelighet som i all beskjedenhet får en til å tenke litt på Dantes vandring med Vergil mot Hades. Tekstens insistering er intenst oppbygd rundt et språklig mantra, “Mamma, jeg hadde en drøm… .” Språket er forunderlig nakent, og tidvis mirakuløst billedskapende i all sin konsentrasjon. Det er ikke til å fatte at forfatteren har kunnet makte å bygge opp en uttrykkskraft som her manifesteres. Og at hans stilistiske særpreg har kunnet ta form og modnes gjennom en eksistens hvor kommunikasjon utover gester og lyder ikke var mulig. Historien som formidles, er en ødeleggende imøtegåelse av ortodoks kunnskap som fokuserer på symptombehandling istedenfor årsakssammenhenger. Leseren har rett til å betvile det han eller hun leser, men ikke å fornekte at tekstens språklige kvaliteter på frapperende vis kommer til uttrykk. Hva er da vi står overfor? En tekst som overskrider genrer? En tekst utenfor skjønnlitteraturens domener? En legende, et eventyr er en speiling av virkelighet, hvis sagnet er genuint og ikke konstruert. Den nakne form formidler sannhet utover genrens rammer nettopp når den speiler i seg levd liv. Viktig er den demaskering som boka gjør i forhold til maktens herredømme. Viktigst er at leseren får følge beretterens vei ut fra fangenskapet, at lenker kan sprenges. For enkelte vil den si noe om frihetens vesen. -gjennom et språklig uttrykk som fungerer, i et stadig språkfattigere samfunn.
