I Greven av Oppkuvens tid forteller Gunvor Greni om hvordan hun opplevde Nordmarka-gården Heggelia som barn og ungdom. Tiden hun forteller om er under og etter annen verdenskrig. På den tiden var der en hyppig gjest på Heggelia, som barna kalte Greven av Oppkuven. Den unge Gunvor oppfattet ham som en litt rar, gammel mann, og litt møkkete på grunn av lukten fra skråtobakk. Samtidig var han snill og ble en slags bestefar. Og i Gunvors verden var - og er - det egentlig bare en greve - Greven av Oppkuven. Hun skriver historien sin helt fram til julen 1957 - da det ble elektrisk lys på Heggelia. Det var på mange måter slutten på én epoke, og begynnelsen på en ny.
