Denne boka gir den første samlede framstillingen av en særegen del av norsk filmhistorie, nemlig de timelange husmorfilmene som i 20 år trakk husmødre til kinomørket. Første del av boka gir innblikk i utviklingen av denne reklamefilmgenren, fra dens etablering og fram mot det som fortoner seg som en bred markedsføringskampanje på 1960-tallet. Bokas andre del utforsker selve filmene. Forfatteren tar for seg henvendelsen til og framstillingen av husmora, og ser på hvordan filmenes bilde av husmora endres med tida. Gjennom 1960-årene preges også husmorfilmene av overgangen fra husmoras gullalder til et samfunn med likestilling mellom kjønnene som politisk målsetting. Boka løfter fram en glemt filmgenre og minner oss samtidig om hvordan det har stått strid om husmora og hennes samfunnsoppgave. Boka har slik en generell kulturhistorisk interesse, samtidig som den i særlig grad henvender seg til studenter og forskere innen kjønnsstudier og innen film- og medievitenskap. Anne Marit Myrstad er
