Det er sant, sa han fort. Men de gode herrer i Stavanger skal ikke lure oss for det. De står foran en klippe som skal knuse dem. Og siden skal turen komme til de andre langs kysten i dette selvgode ov viktige sild-eterland. En mann mot dem alle. En vilje mot hundre tusen fiskere. En havets hersker mot havets treller…Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke
