Hør havets brus der det stiger mot overflaten. Selv i mørkets dyp, hvor intet lys når inn spiller det sine vakreste toner i takt med ditt hjerte. For det vet hvem du ER, alt hva du ER når du går der inn, igjennom mørkets skygger i ditt dype sinn. I ditt hjerte den venter deg - din sjels sang - ditt indre lys. Er du trist eller lei og livets hav ser ut til å sluke deg. Om du føler deg bortkommen og uelsket, ensom og forlatt. Vit da at, i dypet av ditt hjerte venter deg en glede og kjærlighet, som elsker deg akkurat slik du ER. Søk deg ydmykt inn i stillhet og lytt. Der vil du høre dens lystige sang og føle din egen essens vibrere, som en flamme i ditt hjerte. En søyle av lys og kjærlighet. DNA, som i sin svanedans tvinner sin hals i evig troskap. Full av motivasjon, inspirasjon og omsorg. Med sin medfølelse og glede lokker den deg inn i sin dans. La deg rive med og dans med den fra morgen til kveld og vit du er høyt elsket. Om du søker den og lytter, vil du ei mer være alene. For du kan ei stenge den av eller miste den, for den er en evig blomst fra din Ånd. Din væren - en forlengelse av Kilden, til alt liv. Der du søker i nattens mørke er et lys tent. En evig flamme rede til å ta deg imot, som du ER. La den kalle på deg og omfavne deg i kjærlighet. La den lede og sette deg fri fra dine lenker i ditt sinn skapt av hva andre forventet av deg, du trodde var deg. Frykt ei dens stemme og la den bli hørt, for den er din egen stemme du i din verden fortrengte. La dens toner klinge ut i fra din myke munn. La dens vibrasjoner av lys og farger strømme fra ditt hjerte. La den omfavne deg, som sitt barn den elsker så høyt og ta i mot med et åpent sinn uten stengsler. La den bringe deg hjem til seg og lede deg steg for steg mot sin himmel på jord, hvor intet kan ei lenger stå i din vei, i å skape ditt eget Paradis, her på Moder Jord. Fra hjerte til hjerte, Heidi Berg.
