Hålke

Helene Uri skriver med innsikt og klokskap i sin nye roman, Hålke. Romanen stiller spørsmålene som er betimelige for så mange av oss på et tidspunkt i livet – hva er kjærligheten verdt, og hvem er det egentlig som eier sannheten om et ekteskap?

Hålke, Helen Uris nye roman, er en skarpsindig og innsiktsfull beretning fra innsiden av et ekteskap. Ebba og Karl har vært gift i mange tiår. Nå er de pensjonister. Fysikken er ikke hva den en gang var, ekteskapet har gått inn i vinterfarsen, men de kan fortsatt både tirre og tenne hverandre.
Det er vinter, og en dag er det så glatt og nediset utenfor at de isoleres inne i leiligheten. Etter en stund blir matmangelen påtagelig, klaustrofobien til å ta på – og frem fra fortiden dukker skyggene opp. Svik, utroskap, uvisshet, vold og manipulering – blåmerkene som kanskje ikke helt har bleknet likevel, bitterheten som ligger like under overflaten.
Hva bygger relasjonen deres egentlig på? Hva er kjærligheten mellom dem verdt? Hvem sitter på sannheten om relasjonen deres? Helene Uri utforsker dynamikken mellom to som har tilbrakt store deler av livene sine sammen – og det gjør hun med kløkt. Romanen er godt skrevet. Her møter språklig behag innholdets tematiske ubehag i en perfekt balansegang.

Dette skriver anmelderne:

«Skremmende gjenkjennelig ekteskapskammerspill … Mer enn en fortelling om vold, er det en skremmende gjenkjennelig beretning om et forhold, roller som fryser, kjærlighet blandet med hat, godslig småprat iblandet gjensidige infamiteter og grusomheter. Dette formulert med urisk vidd og språklig stramhet, og evne til å se og formulere psykologiske nyanser. Mot slutten har Uri lagt inn en overraskende brutal og nervepirrende scene som kunne vært hentet fra en kriminalroman.» Cathrine Krøger, Dagbladet

«Uri skriver overbevisende om makt og avmakt, om de kompliserte strukturene mellom mennesker som har tilbrakt hele livet sammen.» Ga briel Vosgraff Moro, VG

«Helene Uri tegner et underholdende, ubehagelig, men også varmt bilde av livslang kjærlighet. … Helene Uri skriver ujålete, direkte og presist, og henter fram fine små nyanser som viser to mennesker, som fortsatt etter et langt samliv kan tenne hverandre, irritere hverandre grenseløst, smålyve for hverandre, vise ømhet, raseri og følelser som grenser til hat. Det er i dette uoversiktlige, svært kuperte landskapet at Helene Uri beveger seg framover med imponerende lange følehorn.» Turid Larsen, Dagsavisen