“Eg står heilt framme på stupebrettet, ser vassflata under meg, kan sjå botnen av bassenget. Trådar av lys vrir og vender på seg i vatnet. Eg kjenner meg svimmel og kortpusta. Kvar muskel er spent. Så kastar eg meg ut og forsvinn inn i denne eksplosjonen av lysande partiklar.” Stupe uti fjord og tjern. Hoppe frå kai og svaberg. Bombe uti naboens basseng. Falle baklengs inn i det blå. Vasse i Atlanterhavet. Svømme i Folkebadet. Bade i Bandak og Sitges og Las Palmas. I desse tolv sommarnovellene kastar gutar og jenter, menn og kvinner, seg i vatnet for å kjøle seg ned, bare for å oppdage at hovudet framleis kokar avlyst og frykt.
