De palestinske kristne kan føre sine røtter tilbake til de første disipler som fulgte Jesus etter pinseunderet. De kristne i Det hellige land har gjennomlevd ulike epoker. Stundom utgjorde de majoriteten av befolkningen, men oftest var de under hardt press som en minoritet - og endog forfulgt. Siden 1948 har de kristne opplevd harde tider. I 1948 ble halvparten av palestina-araberne (ca. 750 tusen) fordrevet fra sine bosteder og hjem. Som en del av den arabiske befolkningen ble de kristne hardt rammet. I dag regner en med at de palestinske kristne utgjør over 400 tusen, men bare omlag 175 tusen bor i Det hellige land, ca. 125 tusen i Israel og i underkant av 50 tusen i De palestinske områdene (ofte kalt Vestbredden eller Territoriene og Gaza). De øvrige bor i ulike land, især i Sør-Amerika. Bare siden 1967, da Vestbredden ble okkupert, har mange tusen forlatt området. Mens Betlehem hadde en kristen majoritet i 1967, utgjør de kristne nå bare ca. 25 %. I Jerusalem bodde det ca. 32 tusen kristne i 1945, mens det i 2007 ble antatt at antallet var ca. 8 tusen. Forfatteren prøver å gi et innblikk i de kristnes situasjon fra Pinsedag til vår tid. Han har et særlig fokus på hva som skjedde da staten Israel ble opprettet i 1948 og utviklingen fram til i dag. Han ønsker å bidra til en reflektert forståelse av de kristnes situasjon i lys av historien og den sosiale og politiske utviklingen. Spørsmålet blir: Har de kristne noen framtid i Det hellige land, eller må de forlate området? Det skinner igjennom at det bare er det menneskesyn og de holdninger som Jesus forkynte og praktiserte - nemlig rettferdighet og forsoning - som kan løse den aktuelle konflikten. Derfor er det så viktig at et levende Kristus-vitnesbyrd får gjøre sin gjerning i området.
