En av antikkens betydeligste greske poeter for første gang gjendiktet til norsk. Poeten Alkaios (født ca. 620 f.Kr.) er en av antikkens ytterst få menn som har havnet i skyggen av en kvinne; han levde på den greske øya Lesbos samtidig med Sapfo. De kan godt ha kjent hverandre, og Aristoteles forteller om direkte konfrontasjoner dem imellom. De har mye til felles som poeter, blant annet temaet kjærlighet, gjerne av det homoerotiske slaget. Alkaios’ poesi fylte en gang (minst) ti bøker i en rekke versemål; et av dem, den alkaiiske strofen, er oppkalt etter ham. Selv om det i dag bare er bevart fragmenter av hans verk, er den tematiske spennvidden slående. Her er det krig, hymner til guddommer og moralske leksjoner; her er det bitende sarkasme, storslåtte bilder på stat og styring og sjarmerende sanger om å leve her og nå. Alkaios var et stort forbilde for den romerske dikteren Horats. Hans berømte carpe diem («plukk dagen», som regnes for en mer presis oversettelse av begrepet) er tydelig inspirert av Alkaios. Gjendiktet fra gresk av Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger.
