Lars Saabye Christensen har latt mange stemmer slippe til i sin nye diktsamling. Erkjennelse, melankoli, lek og løssluppenhet. Det er dikt som er skrevet halvveis i livet, på vei inn i et nytt årtusen. Blyanten og fyrstikken kan fortsatt være gode å ha. Her er dikt om å holde ut og tenke litt på gamle venner. Om savn og avskjed og kjærlighetens ting. Forskjellige tidsplan bryter mot hverandre, og vi møter en dikter som stanser opp ved slutten av sine egne spor og tenker seg om, i sterke, bevegende bilder.
