Det er tre dager til pengene fra NAV kommer og jeg er så blakk som aldri før. Verten enter på penger. Jeg har ikke betalt husleie på to måneder. Jeg snek meg bare forbi døra hans, var kjapt innom butikken før jeg endte opp her på benken ved elva. Livet kan være merkelig, bare for et par år siden gikk jeg forbi her, på vei til jobben som finansmegler. Og nå sitter jeg på benken i snarveispassasjen mellom Elvegata og stien ned til gangbrua ved Stadion. Det klinger i ivrige, lyse stemmer fra barnehagen som ligger et sted bak vegetasjonen. Her hvor jeg sitter ser jeg verken de gamle, fasjonable husene langs bredden eller selve Nidelva. Jeg drar frem ølen jeg kjøpte på butikken for min siste tjuekroning,og forvisser meg om at ingen ser at jeg drikker øl midt på blanke tirsdagen. Styrter drikken ned og trenger bare å svelge tre ganger. Har fått god trening. Rupert kommer til seg selv - i hjembyen. Femti mil unna de tre damene som hadde tilført livet hans spenning og kjærlighet. Nå må han slåss mot en uventet fiende - seg selv.
