I 1905 fant det sted en utstilling av Munchs bilder i et av Prahas gallerier. Den sjokkerte et europeisk publikum. Kunstkjenneren og -kritikeren William Ritter ble også provosert. Han skrev en opphisset, men samtidig dypt fascinert «anmeldelse» av Munchs bilder. Året etter utkom Ritters virtuose tekst i boken: Etudes d?Art étranger. Her inngikk også omtaler av flere av tidens nye kunstnere, som komponistene Mahler og Strauss og maleren Böcklin. Edvard Munchs utstilling blir kalt «Et museum av misfostre.» «Det dunster av likhus og apotek», skriver kritikeren: « ? det lukter sinnssykdom og delirium tremens.» Ritter tar for seg bilde for bilde, mens han får tanker om «alt det heslige i vår tid». Samtidig fastslår han at «den klattmalende, kjølige nordmannen» er et geni. En som maler «grimase av sorg» og «slappe individer i fiolette rom med vinduer voldtatt av safran!» Utstillingen i Praha var viktig: et vendepunkt Munch var i ferd med å få internasjonal anerkjennelse.
