I Astri Kleppes diktsamling er det et dikt om den store matematikeren Gödel, han som i 1931 endret vårt verdensbilde, og endte sitt liv med å sulte i hjel. Fordi han ikke stolte på noen, og det å ta inn mat, omverden, er truende.Temaet for disse diktene er skogens grønne mørke, skogens grønne lys, spenningsfeltet mellom hagen og skogen, mellom jeget og omverden. Det handler om at vi er materie, og at materien er oss. Vi kan snakke om materien, vi kan spise den. Men vi kjenner ikke at vi er materie. Vi er ikke engang biologi. Kanskje er vi språk.Hør forfatteren lese dikt fra “Den gangen vi var skog”:HimmelSøndag, GeneveAt vi var skogEn rød tråd i samlingen er at kunnskap eksisterer. Og at det å ville forstå - å lete, herme, ta til seg - kanskje er det samme som å elske.Når skal noen endelig viseverden?Hvis du sender meg en e-postmå du skrive på et språk jeg kan- for det er opp til deg at jeg forstår. Men ingen, ikkeengang Gudhar ennå sendt oss dette brevetsom vi lengter etter, gudervil noe annet, gjemther under bregnene der marken lukter kalkDe er fra tiden da de store trærne vokste vilti hagen vår, den gangenden var grønnere, den hagen der du bar meg, morog ga meg eplet, det var honninggult og rundtsom en planetOg denne vinterlige jordvar det jeg rakte ham til slutt, en gullballsom vi lekte med i skumringeni hagen, vi var unge, små, amfibielike, og det storetreet bugnet under epletyngden, flodbølgenesaller siste dag