Det er vår og folkefest på Karl Johan. Ti tusener er samlet på Slottsplassen. Den feststemte hovedstaden blir angrepet fra luften av “de sorte gribber”! Terroren rammer stygt og Jonas Fjeld må ordne opp… Med seg på laget har han sine beste følgesvenner: den finske dvergen Ilmari Erko og den enarmede briten Ralph Burns! De tar opp jakten i et falkelignende elektrisk fly med de mest fantastiske egenskaper. Vi suser mot gribbenes rede i Hamburg…Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
