Hun holdt mamma hardt i hånden. Det hadde hun gjort ofte det siste året. Klemt mammas myke hånd hardt og fått en hard håndklem tilbake. Hun ville ikke dit. Hun het Lydia Grajauskas og hadde hatt vondt i magen allerede da de gikk på hjemme i Klaipeda, på den fæle bussterminalen, og jo lenger de kom, desto verre ble det. Hun hadde aldri vært i Vilnius før. Hun hadde fantasert og sett bilder og hørt andre fortelle, men nå ville hun absolutt ikke dit, det var ikke noe sted for henne, hun hadde ikke noe der å gjøre. Det var over et år siden forrige gang hun så ham.
