Jostein Gaarders nye roman er en fabel om klodens klima og miljø med handling fra både vår tid og fra fremtiden. Vi møter unge Anna i dag og hennes oldebarn Nova i 2082. Da er Jorden ikke lenger den samme.Anna har alltid hatt et intenst fantasiliv. Men i det siste har hun opplevd at mye av det hun drømmer og forestiller seg, er noe som kommer til henne fra en annen virkelighet, eller kanskje fra en annen tid?Hun drømmer at hun er sitt eget oldebarn, Nova. I år 2082 har Jorden mistet mye av sin fortryllelse. Havet har steget, store økosystemer er ødelagt, og tusener av plante- og dyrearter er borte. Er det noe oldemor og Nova kan gjøre for at verden kan få en ny sjanse?Oldemor har den gamle Aladdinringen på fingeren. Hva er den røde rubinens hemmelighet? Kan det være den som får alt til å begynne på nytt igjen? Hvordan kan verden gå i loop?“Anna” er en historie om hvordan det kan gå med kloden vi lever på hvis vi ikke tar til fornuft og erkjenner vårt ansvar som verdensborgere. “Det er sterkt politisk og intellektuelt trøkk i denne boken. … En del av det typisk gaarderske er også treffsikkerheten i å ta opp vesentlige temaer i tiden. Med ‘Anna’ går han rett inn i hjertet av det norske velstands- og velferdseventyret som år for år når nye høyder.“Mette Hofsødegård, Aftenposten"En veldig viktig bok. … Gaarder viser sin samfunnskritiske klo i denne fortellingen. Han harselerer finurlig og nådeløst med klimakvotesystemet.“Jostein A. Ryen, Barnebokkritikk.no"Det finst talrike rapportar om kva som er i ferd med å skje. Forskjellen på desse rapportane og romanen om Anna, er at romanen tek oss dit, til framtida, og konfronterer oss med ein 16-åring som har god grunn til å vere sinna på oss. Det er ei effektiv lekse Anna og lesaren lærer på denne tidsreisa. Forfattaren har skapt eit konkret bilde av kloden og livet her kan sjå ut om 70 år, dersom vi held fram som vi stemner. Det er dette bildet som sit att. Denne romanen er ingen dystopi, han er ein prognose. Kva er eigentleg gale med tendensdikting?“Marta Norheim, NRK P2"Brennbart tema, temperert roman. … Ein bør helst møta romanen med romslegheit, og med auga for humoren, viddet og leikenheten i han. … Finast synest eg boka er i visse sakprosaparti, som der trongen for ein vidare etikk blir formulert: “Det har levd mennesker her før oss, noen lever nå, og noen skal leve etter oss. Men også de som kommer etter oss er våre medmennesker. Vi skal gjøre mot dem slik vi hadde ønsket at de hadde gjort mot oss hvis det var de som hadde levd på denne planeten før oss.““Gudmund Skjeldal, Morgenbladet"Gaarder snakka dei litterære kvalitetane ved romanen så mykje ned, før eg las han, at eg vart positivt overraska. Svært positivt overraska! Nett no er ‘Anna’ den perfekte ungdomsboka. Den som eg vil at du skal lese.” Mette Karlsvik, Magasinett.no
