Sent i november. Mørketid. Yr i lufta, og brungult løv strødd på bakken. Gatelykter som speiler seg i våt asfalt. Og Frank bak rattet i en tilårskommen Toyota Corolla på vei for å snu opp ned på planene til en svenske i Norge. Han trekker ufrivillig på smilebåndet. Liker egentlig ikke å smile. Den skjeve tannstillingen faren ikke ville betale for å fikse, tar seg best ut bak sammenpressede lepper. Frank dveler ved refleksjonen av sitt eget ansikt i bakspeilet. Firskårent og furet, rammet inn av en blond hårmanke uten antydning til grått. Innsunkne kinn og dyptliggende øyne. Et røft fjes, tilpasset den syke verdenen de lever i. Ethelteaktig ansikt.
