Walter Benjamin arbeidet med Passasjeverket fra 1927 til han døde på flukt fra Gestapo i 1940. Ifølge Th. W. Adorno hadde verket en genial konsepsjon. Arbeidstittelen var «Paris, det nittende århundrets hovedstad». Med utgangspunkt i de parisiske passasjene viser Benjamin oss et panorama over en epoke, med passasjer om arkitektur og mote, prostitusjon og spillegalskap, kjedsomhet og reklame, fotografi og barndom, interiør og byplanlegging, revolusjon og utopisk sosialisme, og forfattere som Baudelaire, Proust og Hugo … Med sine montasjer av fragmenter, sitater, tidsbilder og anekdoter har verket en unik form; Benjamin kalte det surrealistisk historieskrivning. I dialektiske bilder setter han ekstremer opp mot hverandre for å gi oss «det nittende århundrets urhistorie», basert på en overraskende kombinasjon av marxisme og kabbala. Få verk har inspirert så mange og hatt så bred appell som Passasjeverket - som også har en forbløffende aktualitet for vår egen tid. Det foreligger med dett
