Uten Laura Kielers særegne historie, ville Henrik Ibsens Et dukkehjem aldri ha sett dagens lys. I 1997 ble det funnet mange hundre brev og et omfattende erindringsmateriale som hun hadde etterlatt seg. Dette materialet avslører ukjente sider i forholdet mellom Ibsen og Kieler, og gjør det mulig å belyse kvinnen bak en av verdenslitteraturens mest sentrale modeller på en tydeligere og rikere måte enn hva man hittil har kunnet. 20 år gammel får Laura Kieler sin første roman utgitt: Brands Døtre, et tilsvar til Ibsens episke verk Brand. Et halvt år senere treffer hun Ibsen i København. Båndet som knyttes mellom dem, blir berikende, men får også dramatiske konsekvenser. Over tyve år etter deres første møte treffes de under spesielle forhold. Et oppsiktsvekkende brev, gjengitt i sin helhet, avdekker på en drastisk måte omfanget av deres relasjon. Først med Ibsens Når vi døde vågner opplever Laura Kieler en slags håndsrekning og en innrømmelse. Inger-Margrethe Lunde har tidligere skrevet et skuespill om Laura Kieler; Gi meg navnet mitt tilbake. “Kan dette virkelig være sant, at Ibsen brukte og sviktet Kieler, slik du forteller, spurte mange. Derfor måtte jeg skrive hele hennes historie. Laura Kieler er ikke en litteraturhistorisk anekdote.”
