“Det blæste en forrykende nordveststorm over byen. Den kommer med ilske hyl i alle skorstener og ret som det var trommet der en haglebyge paa hustakene. Det var en riktig uhyggelig oktoberaften. Karl Johans gate var som vasket ren for mennesker. Byens larm hadde veket pladsen for naturens raseri. Nogen enslige automobiler tutet melankolsk rundt gatehjørnene som herreløse hunder. - - Der kom en stor svær mand gaaende nedover Rosenkrantzgate.” Jonas Fjeld er tilbake.Øvre Richter Frich (1872-1945) var i sin tid en kjent journalist og Norges mestselgende forfatter, med et samlet salg på over to millioner bøker. I etterkrigstiden har Richter Frich blitt kritisert av bl.a. professor Willy Dahl i 1975 som «den norske triviallitteraturens mest erklærte rasist og voldsromantiker; han er antikommunist av det mest vulgære, hetsende slag, og det er klare fascistiske trekk i alt han har skrevet». Christopher Hals Gylseth gir et annet bilde i sin biografi fra 1997: Visst var Øvre Richter Frich rasist, men de rasistiske synspunkter som kom til uttrykk i hans romaner var alminnelig aksepterte oppfatninger i mellomkrigstidens Norge og Europa. Ikke bare blant fascister og nazister, men også i de brede lag i folket, blant moderate politikere, jurister og akademikere. Men han omtalte heller aldri fascismen eller nazismen med annet enn forakt.
